Madeleine N. Thomassen: Henne skulle kjøpe sjøtt

Det er vel virkelig ikke bare meg som reagerer hver gang en person sier feil mellom hun og henne? Ja! Jeg innrømmer det, jeg slet med det samme selv for noen år siden. Jeg har alltid hatt noen skriveleifs (eller skrivefeil for de som skriver riktig). Har faktisk hatt dem siden barneskolen, men det er vel kanskje normalt å ha skrivefeil da? Det som er med meg er at jeg enda må slå opp ord jeg er usikre på. Jeg slo opp ordet innrømmer som jeg skrev tidligere i teksten og usikre som står i den tidligere setningen. Jeg må slå opp ord som mange andre kunne ha skrevet riktig i blinde. Derfor har jeg alltid trodd at jeg kanskje har hatt en mild form for dysleksi. Finnes det en mild form for dysleksi egentlig?
Der måtte jeg slå opp dysleksi også, for jeg skrev det slik først: Dyseleksi. Skjønner dere hva jeg mener?
Det er da enda mer irriterende å ha en mamma som praktisk talt oppfører seg som en norsklærerinne, retter på meg hele tiden. Selvfølgelig HATET jeg dette da jeg var liten. Jeg var en liten hissigpropp som HATET å innrømme at jeg tok feil (det gjør jeg forsåvidt enda også.) Så da mamma rettet på meg, ble jeg sur og nektet å innrømme at jeg tok feil.
Nå er jeg heller sjeleglad for at hun rettet på meg såpass mye som hun gjorde, ellers ville jeg vel skrevet og snakket som om jeg hadde hatt dysleksi.

Noe jeg tok ofte feil av, var hun og henne. Jeg kunne finne på å si: "jeg så hun på storsenteret i dag." og mamma rettet det opp med en gang til henne.
I og med at jeg har blitt rettet på så masse da det kommer til disse to ordene, har jeg nå fått det banket inn i hodet og det er sjeldent at jeg tar feil av hun og henne nå. Desverre er det MANGE ungdommer fra Asker og Bærum som ikke kan forskjellen på å bruke hun og henne enda. Jeg har flere venner/venninner som ikke greier å skille hun og henne og det irriterer vettet av meg hver gang jeg hører det. Noen ganger MÅ jeg rette på dem, andre ganger prøver jeg å ikke rette på dem, bare fordi jeg føler meg dum når jeg retter på jevngamle venninner.

En annen feil jeg hører mer og mer av, er skj-, sj- og kj-feil. Man hører shjøtt (kjøtt), shole (kjole) og shino (kino). DETTE er virkelig ille feil som foreldrene må skjerpe seg på! For det er jo faktisk foreldrenes feil når barna ikke greier å snakke riktig, er det ikke? Med mindre de har medfødt talefeil vel og merke.
Dagens foreldre er for myke. De greier ikke rette på barna sine, fordi de synes det er "søtt" når barnet sier feil. Eller at de synes det er "slemt" å rette på sitt eget barn. Eller at de bare er redde for at barnet skal bli "såret" fordi det blir rettet på.
SKJERP DERE! Sett foten ned og vær en foresatt for pokker! Det norske språket blir bare svakere og svakere og det blir flere og flere unntak som blir tillatt i det norske vokabularet.

Er dette den nye måten å skrive p