Reklamen... Venn eller fiende?

Hva er egentlig reklame?
Dee fleste vet hva reklame er og alle kan identifisere eller knytte opp ordet reklame til en reklamefilm, en annonse, et lydklipp eller noe lignende.
Ordet reklame kommer fra det latinske ordet reclamare som betyr noe som å rope igjen og igjen eller å opplyse noe.
Reklamenes hensikt er jo å skape oppmerksomhet. Og ikke minst at kjøperen eller de reklamen er rettet mot, vil kjøpe eller leie produktet.
Det finnes mange forskjellige reklamer, men de fleste er enten spørrende, informerende eller oppfordrende. Eks på alle tre i samme reklame: Forestill deg kaldt fjellbekkvann. Og forestill deg den deilige smaken av frisk eple i vannet! Tørst er både leskende, sunt og godt! Ble du ikke tørst nå? Du rekker å kjøpe en i løpet av reklamepausen!
Jeg vet hvertfall at JEG ble utrolig tørst av den reklamen, og det sykeste av alt var at neste gang jeg var i butikken, så kjøpte jeg med en kartong med Tørst!
Reklamer er som regel bygget opp på et felles grunnlag, nemlig AIDA modellen:
Attention (oppmerksomhet)
Interest (interesse)
Desire (ønske eller begjær)
Action (handling)

Hvis en reklame følger denne modellen, er det MYE større sjangse for at de når brukerene på den måten selgerne vil.

(Time Square, New York - U.S.A. Godt eksempel på reklame)

Det finnes mange former for reklame. Egentlig alt for mange. Jeg tror ikke jeg kommer på alle formene, men jeg kommer på: Tv, annonser i blader og aviser, internett, løpesedler, billboards, plakater, bannere, brosjyrer eller reklamemagasiner, radio, print på poser, t-skjorter og lignende... Rett å slett den formen selgeren tror vil appelere best til eventuelle kjøpere.

Jeg lot meg påvirke veldig fort av reklame før, men jo eldre jeg ble og jo mer jeg lærte om reklamens sleipe triks, jo værre blir det å la seg påvrike. Jeg har begynt å analysere og kritisere reklamene opp og ned før jeg i det hele tatt vurderer om innholdet er interessant.

Det finnes som regel flere sider ved reklame, i alle fall to sider. En positiv og en negativ. Det positivet er hvor bra reklamer lover at produkter er og hvor fantastisk det er osv. Den negative siden er det skjulte. Som hvor mye produktet EGENTLIG koster, eller andre negative sider ved produktet. Hjernevasking kan også være en negativ side ved reklame. Heldigvis er det ikke for mye propaganda i det moderne vesten i dag, men før var det massevis av det, spesiellt under den andre verdenskrig. Russerne var eksperter på propaganda og hjernevasking, noe som Burma har blitt flinke til nå.

Jeg synes det kan være noen reklamefrie soner i samfunnet, steder som barn ferdes. Som barnehgaer, barneskoler og ungdomskole. Når man er små, vet man ikke hva som er for godt til å være sant og de maser på foreldrene om ALT som det kommer reklame om. Jeg synes også barnekanaler som Jetix, Cartoon Network, Disney Channel og Necelodeon burde være reklamefrie soner. Barn burde ikke bli påvirket på den måten. Det er nok av reklame på de vanlige kanalene og i andre offentlige bygg, men der hvor barna ferdes, burde de rett og slett la være.

(Godt eksempel på reklame som appelerer til barn, nemlig ved bruk av en kjent figur)

Konklusjonen min er at reklame er nødvendig innenfor markedsføring av produkter, men hvor mye man skal stole på reklamene, DET varierer. Jeg synes alle kan fortsette å se på reklamer og la seg inspirere, men jeg oppfordrer alle til å være litt kritiske før de faller helt for produktet. Still deg selv kritiske spørsmål rundt reklamen og hvor mye du kan stole på at resultatet av produktet faktisk er så perfekt som på tv. Mange reklameprodusenter er flinke til å jukse og redigere med reklamene, derfor virker de nesten for gode til å være sanne, noe de også er (ta reklamer for mascara for eksempel. De bruker omtrent alltid falske vipper på modellene for å lure kjøperne til å tro at du faktisk får fyldigere å lengre vipper).

Enten er man for eller imot reklame, og de som er imot reklame, hent en nei takk til uadressert reklame-klistremerke på ditt nærmeste postkontor! (Innså nettopp at det var sjult reklame for posten!)

Du må ikke sove - Av Arnulf Øverland

Du må ikke sove

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,det var som en stemme talte til mig, fjern som en underjordisk strøm -og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?

- Du må ikke sove! Du må ikke sove!Du må ikke tro, at du bare har drømt! Igår blev jeg dømt. I natt har de reist skafottet i gården. De henter mig klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full, og alle kaserner har kjeller ved kjeller. Vi ligger og venter i stenkolde celler, vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter, og hvem der kan bli den neste, de henter. Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre? Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss. Ingen får vite, hvad der skal skje oss. Ennu mer:Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,så onde kan ikke mennesker være.Der fins da vel skikkelig folk iblandt? Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves. Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves! Verden har glemt oss! Vi er bedratt! Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap og tenke på hvad der gir vinning og tap! Du må ikke skylde på aker og fe og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør! De puster på hatets og ondskapens glør!De liker å drepe, de frydes ved jammer, de ønsker å se vår verden i flammer! De ønsker å drukne oss alle i blod! Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater, som stimer med sang over torv og gater, og opglødd av mødrenes fromme svig, vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag med heltemot og med tro og ære -du vet, at en helt, det vil barnet være, du vet, han vil vifte med sabel og flag!

Og så skal han ut i en skur av stål og henge igjen i en piggtrådsvase og råtne for Hitlers ariske rase! Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent. Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent. Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred, på arbeid, på samhold, på kjærlighet! Men den som ikke vil dø i en flokk får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket - å, kunde du høre! Der er en eneste ting å gjøre: Verg dig, mens du har frie hender! Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær. Ute var glitrende stjernevær. Bare en ulmende stripe i østvarslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens randsteg med et skjær av blod og brand, steg med en angst så åndeløs, at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -Vår tid er forbi - Europa brenner!

Arnulf Øverland -1937-

Mange mente at Arnulf Øverland var forut sin tid. Han så at Naziene kom, han visste at det ville skje noe stort og brutalt. Defor skriver han at Europa Brenner.
Jeg liker dette diktet fordi det er så brutalt og fordi han på en måte så hva som kom til å skje. Jeg liker måten han skriver på også.

Filmanmeldelse av mannen som elsket Yngve!

Jeg og resten av klasse 1STA har vært på kino, fredag 14.03.08, for å se ”Mannen som elsket Yngve”.
Filmen er en norskprodusert film av Yngve Sæther og er produsert i 2007/2008.
Sjanger: Drama/ komedie
Premiere: 13. Februar 2008
Forfatter av boken og filmmanuset: Tore Renberg
Filmen varer i ca en og en halv time.


Året er 1989 og vi befinner oss i Stavanger. En av de største nyhetene nå, er at Berlinmuren falt. Jarle Klepp er vel 17-18 år og filmen starter med at Jarle og klassen er på ekspedisjon på en øy. Læreren er i full gang med å fortelle om gammel historie fra steinaldertiden, hvor de tilberedte fisk ved å legge det på oppvarmede steiner, i en grop som de dekket til med sand eller kvister for å holde på varmen. Jarle er ikke særlig interessert i hva læreren har og si, og ser seg om. Der ser han en klassekamerat, Helge, heller ikke virker særlig interessert, og sammen bestemmer de seg for å stikke derifra.

Jarle, Helge og en annen kompis bestemmer seg for å starte et såkalt ”FitteSatanAnarkiKommando” band, som får navnet ”Mattias Rust Band”. Jarle og Helge bestemte seg for å lage dette bandet for å kanskje kunne få med seg den peneste jenten på jord, Katrine, med i bandet. Alt går etter planen, og ikke lenge etter er Jarle og Katrine sammen. I begynnelsen har alle det gøy, de lager sanger, de drikker øl sammen i band-kjelleren og lager musikk sammen. De får vite at de skal varme opp for et engelsk band som skal fremføre på den lokale scenen. Med ett begynner de å skrive sanger og teste ut forskjellige tromme beats og forskjellige tonefall på vokalen, og de gleder seg som små unger til å fremføre. Alt er som det skal være for unge Jarle. Helt til Yngve dukker opp.
Yngve er en ny gutt i klassen, som har noe spesielt ved seg. Jarle ser stadig bort på Yngve, for å prøve å finne ut hva det er.

En dag skal Jarle ut og sykle, og han sykler forbi huset som Yngve bor i. Han stopper, triller sykkelen bort til porten, går bort til døren og ringer på. Det er moren til Yngve som åpner døren og Jarle spør om Yngve er der. Han latet også som om sykkelen hadde punktert eller at det var lite luft i dekkene, slik at han ”hadde en grunn” til å besøke Yngve.
Hos Yngve blir de to guttene bedre kjent med hverandre, og Jarle finner ut at han og Katrine skal begynne å spille tennis med Yngve. Etter hvert begynner han å svikte familien, svikte venner og svikte bannet, bare for å være med Yngve. Og det verste av alt, den sangen han opprinnelig begynte på som var til Katrine, lagde han ferdig og ga til Yngve. Når Katrine fant ut av dette, gikk alt nedover for Jarle…


Denne filmen passer mest for ungdom og voksne fra 13 til 30 år. Jeg vil sette opp til 30 år, for jeg vet at mange som er eldre enn dette, kan ha andre syn på homosaken, pluss at filmen i seg selv ikke er interessant nok for de over 30 i og med at den handler om ungdommenes problemer og kjærlighetshistorier. Jeg vil ikke mene at filmen er en homsefilm som noen mener, men mer at forfatteren prøver å fortelle seerne hva noen ungdom sliter med hver dag. Det kan umulig være lett å komme ut av skapet og skulle fortelle de rundt seg at man er homse eller lesbe, derfor viste forfatteren det, ville gjøre publikum oppmerksomme på dette, gjennom filmen.
Filmtilsynet har satt aldersgrense 11 og begrunnet det slikt: ”Dette ungdomsdramaet inneholder noen voldsomme scener med sterke følelsesutbrudd som kan virke forstyrrende på barn. Filmen får derfor 11-årsgrense.”
Filmen er veldig bra, og jeg gir den terningkast 5. Absolutt verdt å sjekke ut!

"Jeg er en millennier"

I følge artikkelen vi skulle lese til denne leksen, fra dagbladets MAGASINET, er jeg en millennier. Men hva er egentlig en millennier?

Artikkelen forteller om en generasjon, en generasjon for de som er født mellom 1980 og 1995.

Vi er bortskjemte, vi får det som det vil. Vi setter fritidssyssler og familie fremfor jobben og har ikke "guts" til å virkelig satse på jobben vår.

Men er det virkelig sant? Er vi så sløve og bortskjemte? Mange vil kanskje mene at jeg stiller disse spørsmålene bare fordi jeg er "en av dem" selv, men det vil jeg ikke si. Jeg stiller meg selv kritisk til dette. Hvis jeg skal tenke på generasjonen som en helhet, vil jeg si at jeg er veldig enig i hva artikkelen nevner om "oss". Vi er egoistiske, vi er materialistiske og vi er ikke lette å sammarbeide med.

Men samtidig mener jeg at vi skal ikke gre alle under samme kam. Jeg har alltid prøvd å ha den innstillingen, at uansett hva flertallet sier, finner man ALLTID noen som ikke følger strømmen. Jeg føler meg hvertfall ikke som "en av dem". Jeg kan jo så klart til tider sette familie, venner og fritid fremfor skolen og arbeid, men som sagt, jeg er jo en millennier. Men så lenge jeg er på jobb, yter jeg 130%, altså yter mitt beste. Jeg føler at jeg har en annen rolle som arbeidstaker.

Jeg jobber da altså på et postkontor på Østerås senter i Bærum. Der har jeg jobbet siden sommeren 07. Jeg er en kundebehandler, en som står i skranken og jobber med kunder hele tiden, derfor må jeg være positiv, yte mitt beste, gi service og råd og vite hva jeg holder på med. Og det føler jeg at jeg gjør også! Jeg er ikke en av dem med puter under armene. Jeg vet at verden er tøff, jeg vet man ikke kan "shoppe etter jobber" og jeg vet at hvis man vil ha noe, MÅ man jobbe for det.

Det sto i artikkelen at det var normalt for millenniere å ha opptil flere jobber i løpet av ett år, fordi vi vil prøve oss ut, finne den rette jobben.
Jeg skjønner på en måte hva artikkelen mener om dette. Jeg kunne faktisk sikkert gjort noe av det samme, hvis det ikke var noen ulemper med det. Men jeg VET at det er ulemper. Hvis man er rastløs, søker seg fra jobb til jobb, og har mange jobber på cv'en, kan fremtidige arbeidsgivere tro du er rastløs og dermed søke deg vidre fra jobben. Det vil si at det ikke lønner seg for arbeidsgiveren å ansette den personen.

De sier det lønner seg med erfaring, men hvor mye erfaring er for mye? Det handler vel om å finne en balanse så man vet sånn ca hvor mange jobber man kan ha før det er for mye.

Jeg mener at det er lurt å prøve seg frem, men med måte. Jobb deg frem til tilitt, ikke krev det fra første stund. Lurt å være kreativ, yte sitt beste og jobbe seg opp mot en forfremmelse og tilitt hos sjefen, for det kommer IKKE av seg selv.
Vi hører om at barna tar over foreldrenes bedrifter, men hvor mange er det her i landet som faktisk kan det?? Det er ikke mange. Så ja, de som arver bedriften fra faren sin, har puter under armene, de har ingen bekymringer, ingen krav om noen spesiell utdannelse eller måloppnåelse. Men vi andre "normale" som det er flest av, burde jobbe alt de kan for en ordentlig utdannelse og erfaring, jobbe seg frem til tilliten og rett og slett være jordnær. Jeg tror at så lenge mang er jordnær, litt kritiske og samtidig jobber oss frem til tilitt, så kommer vi langt, og langt fler liker oss og er fornøyde med oss. Man må ikke ta hele hånden hvis noen gir deg lillefingeren!!

Les artikkelen her: http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/02/11/526545.html


Bildekilde: http://www.shutterstock.com/pic-5865997-this-is-a-business-themed-collage-it-illustrates-finance-communication-interaction-business.html

Skole, utdanning og den slags tullball

Jepp, ny uke, ny lekse, nye muligheter...

Ukens lekse var som følger:

"I denne ukens blogginnlegg skal dere ta utgangspunkt i deres egen skolehverdag. Hvilke fag behersker du/behersker du ikke? Hva kan du selv gjøre for å øke læringsutbyttet? Hva kan læreren gjøre? Trekk gjerne inn den pågående skoledebatten. Du står fritt i forhold til hva du vil legge vekt på."

Vel, hvilkene fag behersker jeg da?
- Føler at engelsken er ganske grei, men jeg gjør så absolutt ikke alt jeg BURDE gjøre for å få 5'eren min. Men hvis jeg jobber for det, så greier jeg nok å nå 5'er nivået. Må bare begynne å jobbe for det og ikke surfe meg gjennom.

- Samfunnsfag er et fag jeg føler at jeg behersker også, men det er vel mere fordi det er noe jeg interesserer meg for. Jeg har alltid interessert meg for politikk og samfunnet rundt oss. Kan helt sikkert jobbe mye mer der også, slik at jeg oppnår en høyere karakter.

- Norsken føler jeg går bedre, nå som vi har flere digitale oppgaver, som bildeanalysen, sammensatte tekster og blogging. Kan nok jobbe mere for karakterene i de fleste fagene når jeg tenker meg om.

- Geografien går fint, men litt kjedelig til tider, dermed blir jeg demotivert og det blir vanskligere å følge med i timen. Kan nok få en bedre karakter hvis jeg jobber for det!!

- Naturfag har jeg dumpet litt i fra u.s, men det er vel fordi det er vanskligere stoff og nivå på temaene?... Er ikke veldig flink i realfag rett og slett.

- Gym er et fag jeg føler at jeg behersker. Jeg fikk 5 det siste semesteret, og jeg yter 100% selv om jeg ikke er den beste i klassen. Jeg gjør det så bra jeg selv kan gjøre det.

- Matte var lett før jul, men nå har det begynt å bli litt vansklig. Håper jeg skjønner noe av det nye temaet, for matte har aldri vært min sterkeste side, for å si det sånn.

- Og sist, men ikke minst, Fransk. Fransk er ikke så spennende som jeg vil at det skal være. Tror jeg burde ha valgt spansk, men skal fortsette med fransk. Vurderer sterkt å bytte til fransk 1, altså fransk, nivå 1, fordi fransk 2 er vansklig for meg, og jeg skjønner ikke mye av det vi går gjennom. Pluss at lærermetodene er ikke de samme som jeg foretrekker på nivå to, uten å mene å henge ut noen.

Men ja, hva kan jeg gjøre for å forbedre? -Jeg kan i det minste jobbe for å skaffe meg en bedre karakter i nesten alle fagene, for jeg merker selv at jeg er alt for sløv.
Hva kan lærerene gjøre? -Jeg er egentlig ganske fornøyd med de fleste lærerene jeg har, men noen kan være mere motiverte når de snakker om faget. De kan prøve å forklare mer på tavlen og gå fremover "step by step". Jeg vet hvertfall at jeg trenger at noen lærere går litt saktere fremover i noen fag. Og lærere burde bli flinkere til å legge ut leksene i kalenderen på "Itsern", fordi jeg har ofte vært borte i at jeg kommer på skolen en dag, og da har vi hatt lekser til den dagen, men ingen info om leksene. De fleste elever er distrèe og glemmer fort lekser som blir gitt muntlig. Derfor trenger vi en skriftlig påminnelse, som på itsern.

Den store skoledebatten er blant annet om realfag. Mange mener at vi ikke har bruk for realfag lenger, mens andre mener at vi faktisk trenger det for å kunne avsløre bullshit og humbug. Vel, vi har nok garantert bruk for realfag, men er det for alle? Jeg tviler. Derfor er jeg veldig glad for at vi har alle de linjene og retningene vi kan velge, for å tilpasse oss slik at vi gjør det vi liker å holde på med. Vi er alle forskjellige, alle kan ikke være nerder eller professorer. Så hvorfor ikke bare ha det som vi har det, men kanskje legge til noen flere valg? Jo mer og velge mellom, jo bedre. Jeg liker skolen som den er, men jaa, kanskje noen flere valgmuligheter hadde ikke skadet.

Norskleksen til 08.02.08 - Sammenligning av blogger.

Leksen vi fikk til fredag, var å analysere tre forskjellige blogger, to av de fire som lærerene foreslo og en man visste om/ fant selv. For meg kunne ikke dette ha blitt en bedre lekse =)


Jeg vil starte med en av de fire bloggene som lærerene mine har plukket ut, en side som heter Oslostil.

Som mange vet, elsker jeg å ta bilder. Jeg er en skap fotograf og venter bare til jeg har det riktige utstyret til å flippe ut (to flip out - english). Oslostil er en side dannet av en fotograf ved navn Hilde Holta Groven, en fotograf som ville vise verden (hvertfall Norge), at man kan finne kule og freshe stiler på gaten i Oslo, akkurat som man kan finne i et dyrt moteblad. Siden har hun fått med seg flere andre fotografer som hjelper henne å vise frem Oslos fantastiske, motebevisste mennesker, i alle stiler og fasonger. Det jeg liker med denne siden er at man har en oversiktlig kalender som hjelper deg å plukke frem de datoene med bilder fra. Det er lett å bevege seg fra måned til måned og fra dag til dag. Jeg liker også å sitte å se på alle de fantastike stilene som finnes bare i lille Oslo. Tenk deg hva man kan finne langs gatene i for eksempel Paris eller New York? Nei, det er fantastisk å se at vi har så mange stiler samlet på ett sted (selvfølelig avhengig av vær og årstid). Jeg elsker også hele layouten på siden og de forskjellige små detaljene som at siden "hopper" når du trykker på en peker. Layouten er stilren og enkel, og ikke for bråkte, noe som passer fint inn på denne siden i og med at de har så mange fargerike bilder.

De kunne kanskje ha prøvd å oppdatere siden litt oftere, slik at de hadde et bilde for hver dag, men selvfølgelig kan det bli vanskelig. Jeg har egentlig ikke så mye annet negativt å si om denne siden, terningkast 5.

Tok med et av de bildene jeg likte fra Oslostil siden, check it out!

Bilde ble tatt 03.April 2007

http://www.oslostil.com/

Den andre bloggen jeg vil snakke om, er den andre bloggen av de fire jeg fikk velge mellom fra lærerene, nemlig bloggen: Ja, vi elsker...

Denne bloggen er skrevet av en svenkse som ser på Norge, nordmannen og de norske tradisjonene gjennom sitt svenske perspektiv.
Han heter Niklas Claesson og har bodd i Oslo i noen år og er gift med en norsk kvinne.
Jeg liker siden veldig godt, for han tar opp alt mellom himmel og jord, som ikke nødvendigvis har noe med hverandre å gjøre, men som har noe med Norge å gjøre.
Som for eksempel en artikkel han har skrevet om Polske sardiner og svensk makrell. Der starter han hele innlegget med å fortelle om at det første som slår imot en fra utlandet når han eller hun kommer inn i en norsk matbutikk, er de høye prisene. Jeg quoterer: "Det första som slår en utländsk besökare i en norsk matbutik är de höga priserna. De är faktiskt hela 46% högre än i Sverige. Därefter det begränsade utbudet. Norska butiker har i genomsnitt bara en tredjedel så många varor som en fransk butik. Svenska butiker ligger någonstans mitt emellan."

Senere i innlegget forteller han om to norske nasjonalprodukter som ikke lenger er norske. Stabburets Makrell i tomat, flyttet produksjonen sin til sverige og Kong Oscars sardiner som i alle år har blitt produsert på Askøy ved Bergen, skal nå flyttet til Polen. Hva mer kan vi forvente at forsvinner fra oss?

Jeg liker at han tar opp alt som han kommer over. Det er alt fra de mest verdagslige ting (som sardiner og makrell i tomat) til mer politiske saker om LO og Trond Giske.
Han kunne ha gjort noe mer ut av layouten sin, så siden hadde sett litt mer delikat ut, men ellers er det en god side. Anbefaler absolutt å stikke innom.

http://javielsker.blogspot.com/

Den siste siden jeg tenkte jeg skulle snakke litt om, er en side jeg fant helt random (oversettelse: tilfeldig), når jeg surfet på nettet. Det er en amerikansk side og er laget av en ved navn Otilius. Det er en fotoblog, så bloggen består av bilder og litt tekst som forklarer bildene.
Jeg er veldig fornøyd med layouten, passer fint til en side som fokuserer på bilder. Han har lagt alle bildene slik at man bare kan scrolle nedover og se på de vakre bildene hans. Otilius har tatt bildene sine fra NYC - New York City, og det er for det meste bygninger og byggverk han har foreviget.
Siden er ryddig og enkel å navigere seg på, den har en liten meny-bar som man kan velge hvilken måned man vil se bildene fra. De tidligste bildene er fra August 2005. I og med at jeg er så frelst innenfor fotografi og bilder, valgte jeg denne bloggen, for jeg synes han har et stort talent og er en veldig flink fotograf.
Det jeg savner, er en liten side hvor han skriver litt om seg selv og hvorfor han startet siden og hvordan han ble så fasinert av fotografi, rett å slett en liten selvbiografi side.
Denne siden er også anbefalt å stikke innom ;) Noen fantastiske bilder, bli inspirert!

Jeg falt helt for disse to bildene fra siden. Det første er fra forsiden, Februar 2008.
Det andre er fra August 2006. Enjoy ;)!!

http://www.otilius.blogspot.com/

Fra begynnelsen....

Haha, joa, nå fikk vi den oppgaven jeg ville ha.. Yes!

Kommer på skolen på en fredag.. Norsk i dag gitt. Og læreren forteller at: "i dag skal dere alle opprette hver deres logg! Er en del av et norskprosjekt."

Så ja, da sitter jeg her og tenker på at wohoo, denne bloggen skal være norsk relatert??!! Dette blir moro!
Men fant ut at, wth, hvorfor ikke skrive litt løst i og med at dette er den første??
Ja, jeg hater da Madeleine, er 17 år og går på Sandvika vgs.

Bor i Asker, lever livet og tar det som det kommer ;) Blir vel et par logger her fremover, men som regel ganske norskrelatert.
Hvis du vil ta en titt på min personlige blogg, sjekk denne siden:

http://madeleinenorrman.blogg.no

Er det noe du lurer på noe, just ask ;)

Peace out <3